Arne

C      F           G        F
Arne går mot døra
C               F              G
Tenker tanker han har tenkt tusen ganger fra før av
C               F       G       F
Er som vanlig kledd i svart,
   C            F                 G
et blekt, blekt ansikt med en matchende bart,
C     F         G       F
en matchende bart
C               F      G               F
Trappa virker jævli lang
C                F             G
Arne nynner på en depressiv sang
C               F               G
Nede venter nok en dør
F        C               F
Før jeg når den, tenker Arne,
          G
er jeg sikker på jeg dør

E                         F
Hva er meninga med livet, grubler Arne
E                                F
Men stakkars før han finner svaret snubler Arne
E                                  F
Trappetrinn for trappetrinn, han brekker stadig ben
    E                                F                    E
og vips, der knustes ansiktet, nå er ikke Arne særlig pen.
         F                              E
Nakken knekker med et tørt sprøtt knekk,
                  F              E
og hjernen tyter ut av en diger sprekk
        F                  E                   F
Begge øya spretter ut, Å nei, tenker Arne, jeg ser ikke ut

C               F                        G
Arne var en stjerne som ble nektet å skinne
C          F         G
men han lever for alltid i en sang
         C              F                 G
Fordi et lite barn på fire hadde gleden av å finne
   C              F     G
et mishandlet lik i en trappeoppgang
C               F            G     F
Arne fikk ei lov å leve
            C              F        G
Og om en stakkars liten unge på bare fire år
          C     F               G
sa psykiateren stille: han får sjelelige sår
        C                  F               G
Men barnet bare smilte: Det var bedre enn på TV
C       F                 G    C              F      G         C
Det var bedre enn på TV, Det var bedre enn på TV